I dag er det mye fokus på å ta vare på det ytre miljø og det er viktig. Allikevel vil jeg mene at det viktigste er å ta vare på vårt indre landskap og miljø. For det er hvordan vi er og tenker, som får konsekvenser for det ytre miljø. Bitterhet, bekymring, hat, grådighet og ufred i sinnet gjør at vi påfører oss selv, og andre problemer, som forurenser det indre og ytre miljø. Det påvirker «klimaet» i oss og mellom mennesker.
Når Jesus underviste så var han ofte ute og i naturen. Bergprekenen holdt han utendørs ved Galilea sjøen for sine disipler. De var ikke alene der så han var sikkert glad for mange flere lyttere.
I Matt.6:25-35 peker han på hvor viktig det er å betrakte fuglene hvor bekymringsløst de lever og hvordan liljene blir kledt med uten å arbeide. Hans budskap er at disiplene ikke skal bekymre seg for morgendagens behov for arbeid, klær og mat. Prioritering av det viktigste i livet må gjøres nemlig: «Søk først Guds rike og Hans rettferdighet! Så skal alt dette bli gitt dere i tillegg.»
En kan ikke bruke Jesu undervisning til å si at en ikke skal arbeide eller sørge for mat og klær. Det er en naturlig del av det å være menneske å ta ansvar for dette. Han minner oss på at vi har et ansvar for å bruke den indre energien rett. Skal vi ivareta vårt indre trenger vi Guds fred i en stresset hverdag. Han mener faktisk at vi skal sette vår lit til at Gud, vår Far, bistår oss i hverdagslivet slit og mas. Hans rike i oss vil gi det rette miljø i vårt indre. Derfor sa han til folk:
«Kom til meg alle som strever og har tungt å bære og jeg skal gi dere hvile.» Bekymring for utfordringene som ligger foran oss vil ikke forlenge livet eller hjelpe oss. Vi kan vel si at det heller kan vanskeliggjøre fremtiden, og ikke minst fylle oss med mismot og handlingslammelse.
Det høres litt lettvint ut for oss som lever i en virkelighet hvor vi på mange måter har grunn til bekymring. Jeg tror Jesus forstår oss og derfor sier han stadig «frykt ikke» når han taler.
Paulus har gjort den erfaringen som Jesus peker på. Etter sitt møte med en oppstanden Jesus kan han si; «Gled dere i Herren alltid, igjen vil jeg si: Gled dere. La deres milde sinnelag bli kjent for alle mennesker! Herren er nær. Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønne emner komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takksigelse. Og Guds fred som overgår all deres forstand skal bevare dere hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.»
Det er nesten for utrolig men det er faktisk så sant at det mulig å avlegge alt som tynger oss i bønn hos Jesus Kristus. Stillheten og harmonien i naturen peker på at den Gud som har skapt dette vet å gi oss indre balanse og harmoni. Dette er ikke uansvarlighet men hjelper oss å handle utfra et indre landskap som lever i Guds harmoni.
Roger Skaug, Pastor