Den første reaksjonen
Noen ganger undres jeg over hvor lang tid vi kan kjempe i en situasjon før vi snakker med Gud om det og lytter etter Hans stemme. Vi klager over våre problemer. Vi jamrer, vi stønner, vi forteller vennene våre om dem og vi snakker om hvordan vi skulle ønske at Gud gjorde noe med det. Vi kjemper med situasjoner i tankene og følelser mens vi ofte glemmer å benytte oss av den enkleste løsningen i verden – bønn. Men det verste er at vi kan komme med kanskje det mest latterlige utsagnet som finnes: «Det eneste jeg kan gjøre er å be.» Jeg er sikker på at du har hørt den før og har kanskje sagt det selv. Det har vi alle. Vi er alle skyldige i å behandle bønn som en siste utvei og kan si noe sånt som: «Ingen ting annet nytter, så jeg kan vel like godt be.» Vet du hva det forteller meg? Det forteller meg at vi egentlig ikke tror slik vi burde på bønnens kraft. Vi bærer byrder vi ikke trenger å bære, og livet er mye vanskeligere enn det behøver å være. Dette fordi vi ikke fatter hvor mye kraft det er i bønn. Hvis vi gjorde det, ville vi snakke med Gud og høre etter hva Han har å si. Ikke som en siste utvei, men som en første reaksjon.
Guds ord til deg i dag: La bønn bli din første reaksjon, ikke din siste utvei. Les Salme 63:1
Fra boka «Hearing from God Each Morning» av Joyce Meyer. Opphavsrett 2010, Joyce Meyer. Utgitt av FaithWords. Alle rettigheter forbeholdt.
